mandag 26. mai 2014

Kassen er tom, folkens.
Bra jobbet.
Jeg hadde trodd det skulle ta mye lengre tid.
Takk til alle som tok turen og til alle som prøvde, men enten ikke fant frem eller kom til tom kasse. Kanskje særlig takk til de som kom til tom kasse. Beklager. Men sånn er livet. Og dessuten er jo turen det viktigste. Før fantes det en youtube-video som het "Det e turan som tælle", hvor en sint mann roper til noen ungdommer at de må komme seg ut fordi det "e turan som tælle". Videoen ble fjernet fordi det var en ekte sint mann filmet med skjult kamera. Men likevel. Dere fikk en tur. Og kanskje gjør jeg noe lignende en annen gang, kanskje hvis jeg en gang klarer å skrive noe jeg syns er ganske bra. Vi får se.

Alt godt så lenge.

erlend


torsdag 22. mai 2014

Bøker i skogen

I anledning av at det er ti år siden jeg skrev Doppler, og fordi jeg har bursdag (ganske nøyaktig midt i livet i følge egne prognoser), og fordi jeg syns det er nesten like stas å gi som å få, har jeg lagt ut hundre av mine bøker på det stedet nedenfor Vettakollen (Oslo) hvor Doppler i sin tid hadde lavvoen sin.

Skogen har brukt de ti årene på å la vegetasjonen vokse videre, utsikten mot byen er redusert, men det er fortsatt et godt sted å sitte og tenke seg om. Elgene trives der oppe. Jeg har sett spor etter dem både sommer og vinter. De ligger der og ser ned på oss og vet best, som elger jo gjør.

Dopplers lavvo, som en gang var min, ligger nå under det treet hvor jeg la den da den falt sammen etter at snøen ble for tung vinteren 2004.

På restene av denne lavvoen har jeg satt en kasse som beskytter innholdet mot fukt og ville dyr. Den er full av bøker og det er bare å forsyne seg. Høflighetsinstinkter og medmenneskelighet er ikke-institusjonaliserte størrelser og ingen kommer til å kontrollere hvor mange bøker hver enkelt rasker med seg, men hvis det var meg, jeg bare nevner det, hadde jeg nok nøyd meg med å ta en eller to. 







Stedet er relativt lett tilgjengelig. Her:


Geografien utgjør et slags platå, som går nord-sør (jeg har aldri sjekket det med kompass, men jeg opplever, eller føler, om dere vil, at det er slik). Nedenfor er det litt bratt og der går også stien som heter Frønsvolltråkka. Lenger oppe stiger terrenget opp mot Vettakollen. Restene av lavvoen, og dermed kassen, står helt inne ved stammen på et grantre. 
Litt leting må til. Men det er ikke spesielt vanskelig for ressurssterke folk som dere.



Det ligger både såkalte voksenbøker og såkalte barnebøker i kassen. Jeg har signert og stemplet alle bøkene med fiffige stempler som jeg fant i skuffen min. Det ligger en notatbok og en penn der også. Jeg vil sette pris på om dere som tar en bok (eller to) skriver en hilsen tilbake. Det er ingen tvang. Men det er lov.




Fra Sognsvann er det en liten halvtime å gå.

Fra innerst i Planetveien, hvor man kan parkere, tar det tolv-femten minutter. Man kan også sykle dit, låse sykkelen ved Båntjern og gå de siste fem minuttene, eller bære sykkelen, eller gjøre akkurat hva man vil.

Temperaturen i Båntjern er forresten høy for årstiden. Kompisen min som hjalp meg å bære svømte i et par minutter. Jeg svømte i kanskje førti sekunder.




På østsiden av Båntjern går det stier oppover. En av disse krongler seg rett til stedet, dog er det partier hvor man ikke er helt sikker på at den er en sti. Andre stier, feks den det står Frønsvolltråkka på, passerer kanskje femti meter øst for og tyve meter lavere enn kassen.

GPS-utstyr er å anbefale. Jeg fikk målt posisjonen med Norsk Luftambulanses App. Regner med den er ganske nøyaktig - for dem handler det tross alt om liv og død.

Hvis man kommer på stien som snirkler seg oppover på østsiden av Båntjern, kan man etter hvert se kassen til høyre for seg, og kanskje åtte meter nedenfor stien. Fra samme sted ser man litt av byen over løvet på en gruppe ospetrær (tror det er ospetrær, i hvert fall skjelver løvet).

Det er fint om dere lukker kassen igjen etter dere og lar den stå, like pent og stille som den sto før dere kom. Dette får dere til.


Jeg som, i likhet med Doppler, er midt i livet hilser dere alle - hvem dere nå enn er.

Klemz

erlend