torsdag 22. mai 2014

Bøker i skogen

I anledning av at det er ti år siden jeg skrev Doppler, og fordi jeg har bursdag (ganske nøyaktig midt i livet i følge egne prognoser), og fordi jeg syns det er nesten like stas å gi som å få, har jeg lagt ut hundre av mine bøker på det stedet nedenfor Vettakollen (Oslo) hvor Doppler i sin tid hadde lavvoen sin.

Skogen har brukt de ti årene på å la vegetasjonen vokse videre, utsikten mot byen er redusert, men det er fortsatt et godt sted å sitte og tenke seg om. Elgene trives der oppe. Jeg har sett spor etter dem både sommer og vinter. De ligger der og ser ned på oss og vet best, som elger jo gjør.

Dopplers lavvo, som en gang var min, ligger nå under det treet hvor jeg la den da den falt sammen etter at snøen ble for tung vinteren 2004.

På restene av denne lavvoen har jeg satt en kasse som beskytter innholdet mot fukt og ville dyr. Den er full av bøker og det er bare å forsyne seg. Høflighetsinstinkter og medmenneskelighet er ikke-institusjonaliserte størrelser og ingen kommer til å kontrollere hvor mange bøker hver enkelt rasker med seg, men hvis det var meg, jeg bare nevner det, hadde jeg nok nøyd meg med å ta en eller to. 







Stedet er relativt lett tilgjengelig. Her:


Geografien utgjør et slags platå, som går nord-sør (jeg har aldri sjekket det med kompass, men jeg opplever, eller føler, om dere vil, at det er slik). Nedenfor er det litt bratt og der går også stien som heter Frønsvolltråkka. Lenger oppe stiger terrenget opp mot Vettakollen. Restene av lavvoen, og dermed kassen, står helt inne ved stammen på et grantre. 
Litt leting må til. Men det er ikke spesielt vanskelig for ressurssterke folk som dere.



Det ligger både såkalte voksenbøker og såkalte barnebøker i kassen. Jeg har signert og stemplet alle bøkene med fiffige stempler som jeg fant i skuffen min. Det ligger en notatbok og en penn der også. Jeg vil sette pris på om dere som tar en bok (eller to) skriver en hilsen tilbake. Det er ingen tvang. Men det er lov.




Fra Sognsvann er det en liten halvtime å gå.

Fra innerst i Planetveien, hvor man kan parkere, tar det tolv-femten minutter. Man kan også sykle dit, låse sykkelen ved Båntjern og gå de siste fem minuttene, eller bære sykkelen, eller gjøre akkurat hva man vil.

Temperaturen i Båntjern er forresten høy for årstiden. Kompisen min som hjalp meg å bære svømte i et par minutter. Jeg svømte i kanskje førti sekunder.




På østsiden av Båntjern går det stier oppover. En av disse krongler seg rett til stedet, dog er det partier hvor man ikke er helt sikker på at den er en sti. Andre stier, feks den det står Frønsvolltråkka på, passerer kanskje femti meter øst for og tyve meter lavere enn kassen.

GPS-utstyr er å anbefale. Jeg fikk målt posisjonen med Norsk Luftambulanses App. Regner med den er ganske nøyaktig - for dem handler det tross alt om liv og død.

Hvis man kommer på stien som snirkler seg oppover på østsiden av Båntjern, kan man etter hvert se kassen til høyre for seg, og kanskje åtte meter nedenfor stien. Fra samme sted ser man litt av byen over løvet på en gruppe ospetrær (tror det er ospetrær, i hvert fall skjelver løvet).

Det er fint om dere lukker kassen igjen etter dere og lar den stå, like pent og stille som den sto før dere kom. Dette får dere til.


Jeg som, i likhet med Doppler, er midt i livet hilser dere alle - hvem dere nå enn er.

Klemz

erlend


15 kommentarer:

  1. Fantastisk! Hadde tatt turen om jeg var basert i Oslo.
    Lykke til folkenz. Klemz.

    SvarSlett
  2. Hahaha, fantastisk :-D Tusen takk, for omtanken, for innsatsen og for en liten fortelling som fikk meg til å smile godt og hjertelig her på jobb. (og det skjer ikke hver dag). Gratulerer med dagen!

    SvarSlett
  3. For en flott ide! Det blir litt lange å gå fra der jeg bor i Wales, men forhåpentlig vis får mange andre glede av innsatsen din....Gratulerer med dagen og tusen takk for alle flotte fortellingene i første halvdel av livet. Håper neste halvdel blir like produktiv?

    SvarSlett
  4. Herlig Erlend, lykke til med resten av ferden!

    SvarSlett
  5. Takk for en fin turopplevelse. Det ble Kurt på meg.

    SvarSlett
  6. Jeg husker første gang jeg leste Doppler for snart ti år siden, sommeren før tiende klasse. Jeg og bestevenninnen min satt på en gigantisk tank som hadde glassfiber-overflate og leste hver vår bok; jeg leste Doppler, hun leste Paulo Coelhos Alkymisten. Det var også den dagen vi gikk barbeint i hele bygda på både asfalt og i gjørme. Et par år senere lånte jeg boken bort til min første kjæreste, men fikk den dessverre aldri igjen...

    Så jeg prøvde meg på å finne denne i dag. Men kombinasjonen av å aldri ha vært utenfor Sognsvann-området, dårlig retningssans, og en mobil som ikke ville samarbeide, så fant jeg den dessverre ikke - jeg måtte dessuten komme meg hjem i tide slik at jeg kunne rekke et møte. Ble egentlig ganske så skuffet av å ikke finne den, hadde vært så fint å ha Doppler ståendes i bokhyllen igjen. Men turen var veldig fin, selv om jeg gikk meg vill flere ganger og har nå et par sko som er innsunket i gjørme :) En kjempefin idé!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var dumt. Jeg kan forklare nærmere hvis du orker å forsøke igjen.

      Slett
    2. Tusen takk for tilbudet! Jeg skulle til å svare ja, men så fikk jeg en venninne med meg opp igjen, og vi fant boksen! :)
      Vi tok de to siste Doppler-eksemplarene, i tillegg tok jeg også Volvo Lastvagnar. Etter fem og en halv time med turgåing så jeg meg fortjent til to bøker :) Er fortsatt mange igjen!

      Slett
  7. Tusen takk for boken :) Jeg tok Stille dager i mixing part. Gleder meg til å lese den.

    SvarSlett
  8. Gratulerer med dagen fra meg og Milla! :-)

    SvarSlett
  9. Så artig! :o) Hadde jeg bodd i Oslo skulle jeg tatt meg en tur i skogen gitt. Men jeg husker deg fra Katta i det minste (vi gikk ikke i samme klasse, men på samme trinn), det er da noe. :o)

    SvarSlett
  10. Da var turen gjennom krattet over. Gårsdagen bød på kronglende ferder på kryss og tvers over tjernet til vi endelig fant kassen. Fikk med meg et eksemplar Muleum og tatt av kvinnen. Dessverre hadde min altfor-flotte-jakke-til-å-være-med-ut-i-skogen falt ut under letingen. En svart bleser med stofflig tekstur. Om noen leser dette og finner den, eller finner den og leser dette - er nummeret mitt 90273788. (fattig jeg er, men en aldrig så liten dusør skal man ikke se bort fra luske der omkring) -Brynjar

    SvarSlett
  11. Forrige post var litt egosentrert. Tusen takk for fantastisk opplegg!

    SvarSlett
  12. Vi var der oppe I finværet I går - dessverre var det ingen kasse å finne.. bare noen gryter! Antakeligvis var vi for sent ute :-) En flott tur ble det uansett!

    SvarSlett
  13. Du er virkelig en likanes kar!

    SvarSlett